Det Norske Akademis Ordbok

blottstille

blottstille 
verb
BØYNINGblottstillelse
ETYMOLOGI
etter tysk bloßstellen; opprinnelig fra fekterspråk
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, foreldet
 stille forsvarsløs
; blotte
2 
overført
 stille til åpen (offentlig) beskuelse
 | jf. avsløre
SITATER
  • refleksivt
     
    jeg har strakt mig så langt, som jeg kunde, når jeg ikke lige frem skulde blotstille mig, og gi næring til alskens mistanke og folkesnak
     (Henrik Ibsen Vildanden 30 1884)
  • refleksivt
     
    [statsminister] Erlander [har] nå offentlig blottstilt seg som den småskårne partitaktikeren han er
     (VG 08.07.1953/3)
  • [det er] viktig for deri frie kritikk og debatt at enhver trygt skal kunne betro seg til pressen uten risiko for senere å bli blottstilt
     (VG 08.07.1959/2)
  • refleksivt
     
    hun [hadde] satt seg bort hos ham bare for å blottstille seg
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 36 1988)
  • angsten for å åpne for nye og blottstillende følelser
     (Edda 1988/241)
  • [kunstnerinnen] har satt sitt eget liv i fare når hun [i Tyrkia] har blottstilt en tradisjon som flerkoneri
     (bt.no (Bergens Tidende) 28.10.2015)
  • Lars Saabye Christensen [skriver] at vi lever i en tid der det er bedre å være blottstilt enn usynlig
     (A-Magasinet 24.12.2015/9–15)