Det Norske Akademis Ordbok

blottlegge

blottlegge 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblottleggelse
verbalsubstantiv
blottleggelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter tysk bloßlegen; opprinnelig fra fekterspråk
BETYDNING OG BRUK
overført
 avdekke
; avsløre
 | jf. blotte
EKSEMPLER
  • undersøkelseskomiteen har blottlagt mange uheldige forhold
  • blottlegge sin mangel på forståelse
SITATER
  • spontane ord og uttrykk har ofte en merkelig blottleggende inderlighet
     (Helge Krog Meninger om bøker og forfattere 46 1929)
  • en bordellpike blottla et dissende lår
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 233 1989)
  • [han] brettet truseskrittet til side og blottla henne
     (Torgrim Eggen Den nye Dylan 43 1997)
  • hjernens oppbygging og bestanddeler … ble blottlagt
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
  • han bruker ikke bilder til platte politiske agitasjonsnumre, men til å blottlegge smerte og dumhet for å utløse motkrefter i oss
     (Lars Roar Langslet Når fuglen letter LBK 2006)
  • for første gang blottlegger en kvinne sitt eget begjær, uten å skjule seg under mitt
     (Ketil Bjørnstad Damen i dalen LBK 2009)
  • det å skjule seg … skaper nye mistanker som bare blottlegger deg på en annen måte
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)