Det Norske Akademis Ordbok

blottelse

blottelse 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blottelsen, blottelser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blottelsen
ubestemt form flertall
blottelser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå`t:(ə)lsə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til blotte; avledet med suffikset -else
BETYDNING OG BRUK
1 
det å blotte(s)
SITAT
  • hver eneste blottelse kostet ham et sår
     (Øvre Richter Frich Gullåren (1936) 46)
2 
det å blotte seg i ekshibisjonistisk hensikt
EKSEMPEL
  • uanstendig blottelse