blotgydje substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI etter norrønt blótgyðja; jf. blot og gydje BETYDNING OG BRUK om nordiske forhold i hedensk tid gydje (hedensk prestinne) som ledet blotet | jf. blotgode SITAT [Frøya] var blotgydje (Gustav Storm (oversetter) Kongesagaer (1900) 8)
