bloter
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bloteren, blotere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bloteren
ubestemt form flertall
blotere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blo:`tər]
BETYDNING OG BRUK
om nordiske forhold i hedensk tid
person som bloter
; blotmann