blondhet substantiv BØYNINGen genus maskulinum (femininum) ubestemt artikkel en ETYMOLOGI avledet av blond med suffikset -het BETYDNING OG BRUK det å være blond SITATER den gang var «Håkon» ung og blond, 19 år. [Skuespillerinnen] ble forelsket i så megen blondhet (Einar Rose Rose-boka 94 1941) det er en fredstid hun går inn i, tenker hun og lar Julians saltlysende blondhet skygge for bombeflyene (Pål Gerhard Olsen Fredstid 297 2000)
