blomme
verb
BØYNINGblommet, blommet 
preteritum
blommet
perfektum partisipp
blommet
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blå`m:ə]
BETYDNING OG BRUK
1
poetisk
SITATER
-
den røde rose, som blommer hist og skræmmer jer med sin flor
-
da blommer vel en rosenknop af lys og sjel
-
atter blommer de gamle i de unges sommer
-
engang med blommende Wergelandssommer bønderne kommer
2
sjelden
gjøre blommete, blomstrete
SITAT
-
blodet blommer dødning-linet