blome substantiv BØYNINGen; blomen, blomer genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall blomen ubestemt form flertall blomer UTTALE[blo:`mə] ETYMOLOGI av norrønt blómi; samme ord som blomme BETYDNING OG BRUK dialektalt eller arkaiserende blomst SITAT olderskogen … stod brun av blome (Sigrid Undset Husfrue 261 1921)
