blodklake substantiv MODERAT BOKMÅLen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM ETYMOLOGI annet ledd klake BETYDNING OG BRUK mest dialektalt blodkake ; sammenlevret blod SITAT de hvite splinter stikker ut og griner og spriker gjennem blodklakene (Jens Hagerup Juvi 173 1928)
