blitse
verb
MODERAT BOKMÅLblitset, blitset, blitsing 
preteritum
blitset
perfektum partisipp
blitset
verbalsubstantiv
blitsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`tsə]
VARIANTblitze
ETYMOLOGI
avledet av blits
BETYDNING OG BRUK
muntlig
fotografere med blitslys
SITATER
-
det ble filmet og fotografert og blitzet på pressekonferansen for de britiske filmkunstnere(Aftenposten 1950/469/4/2–3)
-
[jeg] blitza mot henne fra passasjen mellom første rad og podiet