blink - Det Norske Akademis ordbok

blink

substantiv

MODERAT BOKMÅLet; blinket, blink

genus

nøytrum

ubestemt artikkel

bestemt form entall

blinket

ubestemt form flertall

blink

FULL BOKMÅLSNORM

UTTALE[bliŋk]

ETYMOLOGI

til blinke

BETYDNING OG BRUK

(lys)glimt (i noe, fra noe)

; (lys)glimt som plutselig skyter frem og blir borte igjen

SITATER

lyset slog med blink tilbage

(Henrik Ibsen Digte 148 1875)
julelysets klare blink

(Henrik Ibsen Brand (1885) 165)
byen lå … i en lyståge, bag hvilken de utallige enkelte blink arbejdede sammen

(Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 353)
blinken af en fisk, som han slænger iland

(Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 401 1904)
kveldsolen skinnet … med blink i græs, i regnpyttene, i bjerkenes blade, og i alt dette lys og blink kom hun

(Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 64 1919)
hun [var] borte som et blink

(Kristian Elster Samlede Skrifter I 21)
en svak bølgelinje … løftet sig i et blink og sank sammen igjen

(Johan Bojer Samlede verker IV 137)
[småsildstimet] snur i et blink som en eneste fisk

(Gabriel Scott Kilden 208 1918)
lykten var tent og kastet sine blink utover sundet

(Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
rett fram ser jeg havet i blink mellom trærne ved badeanstalten

(Per Petterson Til Sibir LBK 1996)

1.1

glimt (i øynene)

SITATER

med et litet blink i øinene la han til

(Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 51 1919)
han [hadde] et blink i øiet … til hver unge

(Peter Egge Inde i Fjordene 71 1920)
den urolige blinken i de svarte øine øged

(Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 19 1895)

det å blinke med øynene, særlig en enkelt gang

; blunk

| jf. blinke

kort øyeblikk (som ikke varer lenger enn et glimt eller et øyeblunk)

SITATER

der skyter [hummeren] frem som en kugle og er væk i et eneste blink

(Gabriel Scott Kilden 164 1918)
de samlet sig et blink i stuen

(Magnhild Haalke Dagblinket 178 1937)