Det Norske Akademis Ordbok

blink

Likt stavede oppslagsord
blink 
substantiv
BØYNINGen; blinken, blinker
UTTALE[bliŋk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra tysk Blink, grunnbetydning 'noe blinkende'
BETYDNING OG BRUK
1 
særlig skogbruk
 merke, hvit flekk som oppstår når man hugger vekk en barkflate av et tre for å vise at det skal felles
EKSEMPEL
  • hugge blink i treet
2 
(rundt) merke, særlig midtfelt på skyteskive
EKSEMPEL
  • skyte på blink
UTTRYKK
(treffe/ramme) i blinken
 | (treffe/ramme) midt i blinken
(treffe, ramme) akkurat det man sikter på
  • han satte straalen … ned gjennom hullet oppe paa taket og rammet like i blinken
     (Peter Egge Inde i Fjordene 143 1920)
  • overført
     
    en stor gammel leilighet på Frogner eller Majorstuen ville være midt i blinken
     (May B. Lund … ikke stykkevis og delt LBK 1998)
  • [mor la setningen] inn ved ulike anledninger som et velretta hofteskudd som skulle vise seg å treffe midt i blinken
     (Wenche-Britt Hagabakken Kjære Jonny Henriksen LBK 2008)
treffe blink
 | treffe blinken
1 
treffe akkurat det man sikter på
  • han traff blink på første forsøk
2 
overført
 treffe, gjette akkurat det riktige
; finne det treffende, slående uttrykk
  • det skulde da vel aldrig være madam Salvesen, han gaar her og lusker efter – hva? Haahaa! – der traf jeg vist blinken med det samme
     (Vilhelm Krag Baldevin 55 1925)
  • jf.
     
    det er sagt om Fernanda Nissen at hun tenkte maskulint og følte feminint, og det er akkurat i blinken sagt
     (Sfinx Kjent folk gjennem årene 213 1936)
  • et utall fartsfylte opptrinn ble ført i protokollen, men ikke et eneste av dem traff blink
     (Stig Sæterbakken Sauermugg 111 1999)