bling
substantiv
ETYMOLOGI
fra engelsk bling, trolig lydord som skal gjengi lyset som reflekteres fra juveler
BETYDNING OG BRUK
muntlig, kollektivt
glitrende, prangende smykker eller detaljer (både ekte
og juggel)
SITAT
-
de kjøper piratutgaver av basketballtrøyer på Youngstorget, og blinget deres er rent juggel(Aftenposten 28.08.2008/del 2/2)