blindtrykk
substantiv
BØYNINGen / et 
genus
maskulinum / nøytrum
ubestemt artikkel
en / et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bokbinderfag
pregede bokstaver eller forsiringer (som oftest i skinn,
i form av fordypninger eller opphøyninger) som hverken har farge eller
gull
| jf. blind
SITATER
-
i genitivbundet i et deiligt blindtryks pergamentbind(Samtiden 1902/171 Jens Thiis)
-
praktfulle bøker prydet med border, bilder og mønstre i blindtrykk og gull