Det Norske Akademis Ordbok

blindhet

blindhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; blindheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blindheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av blind med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være blind
SITATER
  • [Herren] slo dem med blindhet
     (2 Kong 6,18)
  • den Gud vil ødelegge slår han med blindhet
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 104 1931)
  • han lutet sig fremover med vidt opspilte øine som om han vilde se tvers gjennem blindheten
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 247 1931)
  • Paulus ble slått med blindhet
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 62 1987)
  • synet [var] redusert til en tilnærmet blindhet
     (Stig Sæterbakken Siamesisk 23 1997)
2 
overført
 det å være blind, kortsynt
 | jf. endringsblindhet, privilegieblindhet
SITATER
  • han [Kristus] som du i din blindhed foragter
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 373 1873)
  • Bertrams vegring ved å ta Helena til hustru [skyldes bare] en ungdommelig blindhet – som går over
     (Lorentz Eckhoff William Shakespeare 149 1939)
  • offerne for den hjertets blindhet og åndens kulde som lenge har preget den moderne naturvitenskap
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 5 1952)
  • åpenheten og blindheten hans gjorde henne så forbløffet
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 224 1988)