Det Norske Akademis Ordbok

blindgate

blindgate 
substantiv
BETYDNING OG BRUK
1 
gate som ender blindt
 | jf. blind og blindvei
SITAT
  • en farlig blindgate, som til slutt endte i trøstesløse lagerskur
     (Dag Solstad Genanse og verdighet 42 1994)
2 
overført
 noe som ikke fører frem, videre
SITATER
  • filosofene … strevde med å slippe ut av den blindgate de selv hadde laget
     (Lorentz Eckhoff En verden 63 1964)
  • [Rolf Jacobsen] følte han gikk inn i en dikterisk blindgate allerede før krigen
     (Trond Tendø Jacobsen Kjente jeg deg? 351 2007)
  • sitatet bestyrker meg i troen på at mennesket dessverre er en tragisk evolusjonær blindgate
     (Gert Nygårdshaug Chimera LBK 2011)
  • nok et spor så ut til å være endt i en blindgate
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)