Det Norske Akademis Ordbok

blindflyvning

blindflyvning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. engelsk blind flying; annet ledd verbalsubstantiv til fly (foreldet flyve), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
flyvning
 flyving (i tåke, mørke, lavt skydekke e.l.) uten sikt til bakken eller omgivelsene, slik at man må navigere ved hjelp av instrumenter
 | til forskjell fra kontaktflyvning
; jf. instrumentflyvning
SITATER
  • i 10 minutter lette jeg efter en vei ut av stormcentret, men måtte så lande i blindflyvning på den forferdelig oprørte sjø
     (Tidens Tegn 1932/215/1/5)
  • [helikopteret] er utstyrt med radar og godkjent for blindflyvning
     (Aftenposten Aften 28.11.1983/14)
  • helikoptre som brukes i ambulansetrafikken, er spesielt utstyrt for såkalt blindflyging
     (Bergens Tidende 15.10.1996/4)