instrumentflyvning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
flyvning
flyvning (i mørke eller uklart vær) hvor flyveren navigerer
utelukkende ved hjelp av flyets instrumenter
; blindflyvning
SITATER
-
flyet ble klarert for instrumentflyging i 11 000 fots høyde med Schiphol og Kjevik som alternative landingsplasser(Verdens Gang 02.01.1950/4)
-
under forhold som ubetinget tilsa instrumentflyvning, har [føreren] søkt å gjennemføre innflyvningen til Oslo som kontaktflyvning(Norges Handels- og Sjøfartstidende 1951/46/3/5)
-
minstehøydene for instrumentflyvning(Aftenposten 1965/113/26/1)
-
en blanding av instrumentflyging og klarværsflyging