Det Norske Akademis Ordbok

blindemann

blindemann 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
kortspill, især bridge
 manglende (eller oversittende) fjerdemann, hvis kort spilles åpne av makker
SITATER
  • vi faar gjøre [whisten] trekantet med blindemand
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 13 1883)
  • Tatjana stakk med esset hos blindemann
  • når en skal krysse en bekk, eller komme seg over til blindemannen, er en vadestein ikke til å kime av
     (Klassekampen 21.02.2015/16)
     | i brigderepportasje; jf. vadestein
sjelden
 fantom
SITAT
naturtro markerings- eller narregjenstand
 | jf. dummy