Det Norske Akademis Ordbok

blikstre

blikstre 
verb
Informasjon
BØYNINGblikstret, blikstret, blikstring
preteritum
blikstret
perfektum partisipp
blikstret
verbalsubstantiv
blikstring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`kstrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra svensk blixtra; omdannelse med hjelpevokal av blixta og blixra; beslektet med blikre
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt eller foreldet
 lyne
SITATER
  • [jenta ble] saa smaa og stikkende i øinene og det blikstrede og lyste grønt
     (Jonas Lie Samlede Digterverker VIII 97)
  • det blikstret uavbrutt som fra kortsluttede kabler
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 108 1931)
  • [karene] dro stålet, krysset knivene i lufta så det klang og blikstret blått
     (Ingeborg Refling Hagen Brudgommen (1966) 24)
2 
dialektalt eller foreldet, overført
 bli, være lynende sint