blikre
verb
BØYNINGblikret, blikret, blikring 
preteritum
blikret
perfektum partisipp
blikret
verbalsubstantiv
blikring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli`krə]
ETYMOLOGI
av norrønt blikra 'skjelve'; jf. islandsk blikra 'glitre, skinne'
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
glimte
; blinke
SITATER
-
det blikrede af blank messing hele fjæren langs
-
det blikret bakom lauv og bar på åsen i vest