Det Norske Akademis Ordbok

blidne

blidne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblidnet, blidnet, blidnelse
preteritum
blidnet
perfektum partisipp
blidnet
verbalsubstantiv
blidnelse
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bli:`dnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blid
BETYDNING OG BRUK
1 
begynne å bli blid
; bli gradvis blid
EKSEMPEL
  • han blidnet igjen
SITAT
  • i dalstrøket langt i sør blidnet soløyet
     (Johan Falkberget Kjærlighets veier 65 1959)
     | begynte å komme frem, idet været klarnet
2 
formilde
; mildne
SITATER
  • jordens sorg at blidne
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter III 503)
  • denne lyse, krøllede gut … blidned hans kummerfulde tilværelse
     (Amalie Skram Samlede Værker II 64)