blenge
verb
BØYNINGblenget, blenget, blenging 
preteritum
blenget
perfektum partisipp
blenget
verbalsubstantiv
blenging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble`ŋə]
ETYMOLOGI
avledet av bleng
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
varme opp (melk) for å skille ut osten