Det Norske Akademis Ordbok

bleng

bleng 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bleŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammentrukket form av blending, avledet med suffikset -ing av dialektalt blende 'blande'; se blande
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 valle
2 
dialektalt
 blanding av valle eller kjernemelk og vann
; myseblande
SITAT
  • syre i en tønde til at blande i suppen og til blæng
     (Johan Bojer Samlede verker IV 33)