blekre
verb
BØYNINGblekret, blekret, blekring 
preteritum
blekret
perfektum partisipp
blekret
verbalsubstantiv
blekring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble:`krə]
BETYDNING OG BRUK
1
dialektalt
vifte
2
dialektalt, om blader, løv
spille (i lyset)
; dirre
; skjelve
SITATER
-
over hende blekret blodrøde aspeskogen
-
selv aaspen ei blækrer engang med blad