Det Norske Akademis Ordbok

blek

Likt stavede oppslagsord
blek 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bleken
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bleken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ble:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til bleke; jf. norrønt blik
BETYDNING OG BRUK
1 
det å bleke(s)
; bleking
EKSEMPEL
  • tøyet ligger på blek
     | til bleking
2 
tøy som (er ferdig til å) blekes
EKSEMPEL
  • hele bleken ble ødelagt
3 
blekeplass
SITATER
  • noget lerret hun hadde liggende paa bleken
     (Sigrid Undset Kransen 244 1920)
  • på blegen ved den hvide væv det tykkes mig hun går
     (Henrik Ibsen Digte 114 1875)