blei
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bleien, bleier 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bleien
ubestemt form flertall
bleier
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blæi]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
kile til kløving eller
til å holde noe utspent med
EKSEMPEL
-
slå inn, slå ut en blei
SITATER
-
«Nu faar vi hugge ved,» sagde Mumle [Gåsegg], og hug tælgeøxen i furekubben og drev bleien ind
-
bløygen … ti alen lang
-
nå stikker de den ene bleigen inn, nå den andre
2
muntlig
(tynn, smal) skive som man skjærer av noe
SITATER
-
de skar seg svære bleier av et kjempebrød som de smurte margarin og pultost på
-
[Sven Elvestad] satt og skar digre bleier av en spekepølse og drakk portvin til
3
muntlig, spøkefullt, nedsettende
arrogant og ubehagelig person
| jf. tverrblei
SITATER
-
han er en hoven blei
-
«Du er en blei!» sa han kort. Det var en viss stuss elskverdighet i det
-
han er en jævla blei