blason
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blasonen, blasoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blasonen
ubestemt form flertall
blasoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blaså´ŋ:]
ETYMOLOGI
fra fransk blason; av gammelprovençalsk blezo, blizo, grunnbetydning 'skjold'; muligens fra germansk