blankofullmakt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. blanko-
BETYDNING OG BRUK
1
handel
underskrevet fullmakt med steder i teksten som står åpne
for utfylling
2
overført
fullmakt til å ordne noe (helt) etter eget skjønn
| jf. carte blanche
SITAT
-
en expresse blev expederet til fogden for at faa en opnævnelse og blanko fuldmagt til at opnævne andre, hvis de paatænkte ikke skulde være hjemme