Det Norske Akademis Ordbok

blanket

blanket 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; blanketen, blanketer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blanketen
ubestemt form flertall
blanketer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla`ŋkət]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk blanket, fra gammelfransk blanchet 'tøystykke av ufarget ull', diminutiv til blanc 'hvit'; se blank og blakk
BETYDNING OG BRUK
særlig sjøfart
 ullteppe
 | jf. blankis
SITAT
  • det finnes gamle folk ennå her omkring som sier blankiser i stedet for ullteppe. Eller blankets
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)