Det Norske Akademis Ordbok

blander

blander 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; blanderen, blandere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blanderen
ubestemt form flertall
blandere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla`n:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blande med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
1 
sjelden
 person som blander (noe)
SITAT
  • jf.
     
    blander Danielsen fra Losbygaarden … var byens blander
     (Olaf Gulbransson Det var engang 17 1934)
     | om dotømmer
2 
maskin til å blande noe med eller i
; beholder hvor noe blandes under fabrikasjon
; blandemaskin
 | jf. betongblander
SITAT
  • den enorme blanderen sto som vanlig og brummet i skuret
     (Roy Jacobsen Tommy 69 1985)
2.1 
tekstil
 beholder hvor viskose blandes (med f.eks. syntetiske fibere)