blanchett
substantiv
BØYNINGen; blanchetten, blanchetter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
blanchetten
ubestemt form flertall
blanchetter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[blaŋʃe´t:]
ETYMOLOGI
jf. dansk form blanchet, eldre svensk form blanchet (variantform av planschett), omdannelse av fransk planchette, grunnbetydning 'liten planke, lite brett'; samme ord som plansjett
BETYDNING OG BRUK
bred, flat spile av metall
på hver side foran i et korsett