Det Norske Akademis Ordbok

blakne

blakne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLblaknet, blaknet, blakning
preteritum
blaknet
perfektum partisipp
blaknet
verbalsubstantiv
blakning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bla`knə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av blakk
BETYDNING OG BRUK
1 
bli blakk
; blekne
; bli matt av farge
SITATER
  • underlige blaknede øine
     (Sigrid Undset Kransen 67 1920)
  • haaret hans var blaknet nogen steder
     (Sigrid Undset Kransen 232 1920)
  • havet blakner
     (Johan Bojer Samlede verker IV 147)
  • øynene var i ferd med å blakne
     (Terje Stigen Monolitten LBK 1988)
2 
gjøre blakk
; blakke
; gjøre blek
SITAT
  • refleksen fra salens blaafarvede vægger blaknet alle ansigter
     (Nini Roll Anker Fru Castrups datter 162 1918)
3 
kjemi, om væskeblanding
 bli uklar
 | jf. blakningspunkt