Det Norske Akademis Ordbok

blåst

blåst 
substantiv
BØYNINGen; blåsten
UTTALE[blåst]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt blástr, grunnbetydning 'det å blåse', avledet av stammen i blåse
BETYDNING OG BRUK
1 
(sterk) vind
 | jf. blest
SITATER
  • idag er det surt med blaast og væte
     (Peter Egge Inde i Fjordene 186 1920)
  • det var solskin og hvass blaast ute
     (Sigrid Undset Husfrue 391 1921)
  • [hun] sprang langs berget så flettene sto som tømmer i blåsten
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 158 1989)
  • den bitende blaast
     (Johan Falkberget Fimbulvinter 31 1919)
  • blåsten fra heden stryker over gulnede blad og visne blomster
     (Tordis Ørjasæter Menneskenes hjerter 355 1993)
  • [han hadde] ramla uti sjøen i blåst og minusgrader
     (Stig Aasvik Lofotveggen 277 2017)
2 
fangst
 vannstråle, fortettet vanndamp som hvalen sender i været ved utånding
 | jf. hvalblåst
SITAT
  • blåsten av gråhvalene
     (Rolf Egil Moe Drømmekysten 30 1975)
3 
muntlig, sjelden
 oppstyr
 | jf. blest
SITATER
  • denne nye dikteren det har vært slik blåst om
     (Tore Hamsun Knut Hamsun – min far 142 1952)
  • lage litt blåst omkring selve skriveyrket
     (Arbeiderbladet 1970/241/4/6)