Det Norske Akademis Ordbok

bjørne

bjørne 
verb
MODERAT BOKMÅLbjørnet, bjørnet, bjørning
preteritum
bjørnet
perfektum partisipp
bjørnet
verbalsubstantiv
bjørning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bjø:`rnə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av bjørn
BETYDNING OG BRUK
1 
skogbruk
 spenne fast med bjørn
2 
legge dynamitt i sprekk i fjellet for å sprenge ut blokk
 | jf. bjørn