bjørk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bjørken / bjørka, bjørker 
genus
maskulinum / femininum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bjørken / bjørka
ubestemt form flertall
bjørker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bjørk]
VARIANTERbjerk (skjult birk, bjærk)
ETYMOLOGI
av norrønt bjǫrk; jf. også formen bjerk og tilsvarende dansk form birk, av eldre dansk birk, analog form påvirket av birki 'bjørkeskog', til germansk *berkia-
BETYDNING OG BRUK
1
botanikk
tre eller busk i slekten bjørk
SITATER
-
han hører en hjemlig bjerk suse
-
vellystig som røde abildtræ, som lavende bjørk
-
foreldetover husene stod fjældet, … indpakket af furu, birk, hæg og rognetrær
-
bjørkene sitrede i en let bris
-
den hele vej stod spæde bjørk hos graner
-
bort i den store bjærk gaar kurtisen sin skarpeste gang
-
foreldetjordfaldsbakken, osets birke og den gamle brune kirke
-
trosten kviddrer … en sang fra bjerkens grene
-
dit kom ingen vier og ingen bjørk
-
bjørka var begynt å gulne(Arild Dahl I beste sendetid 163 2001)
2
botanikk
tre i slekten bjørk med
karakteristisk hvit stamme, dunete unge kvister og eggformede, sagtannede
blad
| vitenskapelig navn Betula pubescens
; jf. dunbjørk, fjellbjørk
3
botanikk
slekt av løvfellende trær eller busker i bjørkefamilien
med blomster i rakler
| vitenskapelig navn Betula
4
virke, materiale av bjørk
SITATER
-
samtlige møbler var utført i bjørk og furu
-
det store skapet av bjørk arvet vi av Ivars familie