bjugning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bjugningen, bjugninger 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bjugningen
ubestemt form flertall
bjugninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bjo`ŋniŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Bjugn med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Bjugn i Trøndelag fylke