bjelre
verb
BØYNINGbjelret, bjelret, bjelring 
preteritum
bjelret
perfektum partisipp
bjelret
verbalsubstantiv
bjelring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bje`lrə]
ETYMOLOGI
jf. dansk bjældre, eldre svensk og svensk dialekt bjällra, trolig til henholdsvis dansk bjæle 'breke', svensk bjäla 'bable, (om geiter) breke', trolig lydord
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
; pjatte
; skravle
SITATER
-
Will og Leif var utklædd som cowboys og bjelret engelske gloser
-
de bjeldret i munnen på hverandre