bjarge
verb
BØYNINGbjarget, bjarget, bjarging 
preteritum
bjarget
perfektum partisipp
bjarget
verbalsubstantiv
bjarging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bja`rgə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
om forhold i norrøn tid
gi (husdyr) mat
SITAT
-
bjarging og fjøsstell på de større gårder var trælearbeid