bjørkehall substantiv BØYNINGen genus maskulinum ubestemt artikkel en FULL BOKMÅLSNORM VARIANTbjerkehall BETYDNING OG BRUK mest dialektalt hall, skråning (dekket) med bjørketrær SITAT han tok av fra veien [og] drog bent opover bjerkehalden (O. Lie Singdahlsen Hallinger 49 1915)
