bjørge
verb
BØYNINGbjørget, bjørget, bjørging 
preteritum
bjørget
perfektum partisipp
bjørget
verbalsubstantiv
bjørging
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bjø`rgə]
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
skaffe matforsyning, særlig fôr
SITAT
-
[de øde brukene] bruktes da til slått og bjørging mot en lav landskyld