Det Norske Akademis Ordbok

bissens

bissens 
adjektiv
BØYNINGubøyelig
UTTALE[bi´s:(ə)ns]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
opprinnelig bidsens; jf. genitiv av norrønt bið, avledet av biða 'vente; nå; eksistere, være til'; se bie; jf. bidig
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
 eksisterende
EKSEMPEL
  • ingen bissens ting
     | ikke noen ting
SITATER
  • kvert evige, bidige bissens vers skulde han ha
     (H. Wiers-Jenssen Krøniker fra den gamle By 199 1916)
  • da ble det å gnåle på «Alltid freidig» og «Å leva det er å elska» hver bissens bidige søndag
     (Per Lønning Til Borg fra Bergen 51 1971)