bismer
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; bismeren, bismere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bismeren
ubestemt form flertall
bismere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi`smər]
ETYMOLOGI
av norrønt bismari, fra middelnedertysk bismer, bisemer, fra et slavisk språk,
trolig fra tyrkisk
BETYDNING OG BRUK
vekt bestående av en vektstang
med fast (eller ved eldre typer bevegelig) opphengspunkt og med krok
eller skål i den ene enden og et lodd til å skyve frem eller tilbake
på stangen (eller ved eldre typer festet til enden av stangen)
SITAT
-
[han] innså at kjærlighet ikke kunne veies, verken på vekt eller med bismer