Det Norske Akademis Ordbok

bisitter

bisitter 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; bisitteren, bisittere
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
bisitteren
ubestemt form flertall
bisittere
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:`sitər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av bi- og -sitter; jf. tysk Beisitzer, latin assessor; se assessor
BETYDNING OG BRUK
1 
person som er til stede sammen med andre for å bedømme e.l.
SITAT
  • [gutten] ble avhørt av spesialetterforsker Rosenlund sammen med … en psykolog som bisitter
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
2 
jus, foreldet
 meddommer i lagmannsrett
 | jf. lagdommer og meddommer