Det Norske Akademis Ordbok

assessor

assessor 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; assessoren, assessorer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
assessoren
ubestemt form flertall
assessorer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ase´s:or]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin assessor 'assistent, meddommer', grunnbetydning 'person som sitter hos, bisitter'; av ad og en avledning av sedere 'sitte'
BETYDNING OG BRUK
1 
om eldre forhold
 juridisk embetsmann og medlem av kollegial domstol
 | jf. kollegialrett, dommer
SITATER
  • assessor Brack
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 1890)
     | fra rollelisten
  • [dengang] da statsraaden endnu var assessor
     (Alexander L. Kielland Samlede værker II (Mindeutgave) 39)
  • jeg for min del lægger ikke synderlig vegt paa de presseuttalelser, som assessor Breien citerer i sit foredrag
     (Samtiden 1924/226 O. Sitje)
  • [han førte] som oftest den kvindelige parts forsvar, hvorfor assessor, senere sorenskriver, Edv. Mørch, døpte ham «Damernes advokat»
     (Rudolf Muus Kristiania forstadsscener og deres skuespillere 10 1924)
  • faren var assessor av profesjon, noe som tilsvarer dommer i dagens rettsapparat
     (Willy Aagre Anna Rogstad 38 2024)
     | om forhold i Trondheim året 1866
2 
foreldet, om eldre forhold
 hver av to valgte professorer ved det filosofiske fakultet ved Det Kongelige Frederiks universitet (nå Universitetet i Oslo), som sammen med dekanene utgjorde Det akademiske kollegium i årene 1824–1860