Det Norske Akademis Ordbok

birkerett

birkerett 
substantiv
ETYMOLOGI
fra gammeldansk biærkeræt, tilsvarer norrønt bjarkeyjarréttr; se bjarkøyrett
BETYDNING OG BRUK
1 
om forhold i de nordiske land i gammel tid
 | se bjarkøyrett
2 
jus, om eldre (især danske) forhold
 rett for en adelig setegårdseier til å legge saker under spesielle dommere beskikket av de adelige
 | opphevet 1821
; jf. birkedommer, birk