birkerett
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
om forhold i de nordiske land i gammel tid
SITAT
-
de kjøpmenn som slo sig ned der, fikk nyde sin egen rett, birkerett, bjarkøyrett
2
jus, om eldre (især danske) forhold
rett for en adelig setegårdseier til å legge saker under
spesielle dommere beskikket av de adelige
| opphevet 1821
; jf. birkedommer, birk
SITATER
-
Malmø birkeret
-
han fik jurisdiktion eller birkeret til sine godser, en rettighed, som ingen adelsmand hidtil havde havt