Det Norske Akademis Ordbok

birk

birk 
substantiv
BØYNINGet; birket, birker
UTTALE[birk]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form birk, trolig til birkeret; se birkerett
BETYDNING OG BRUK
jus, om eldre forhold
 område, distrikt for domsmyndighet (i Danmark og Norge)
; jurisdiksjonsdistrikt