birk
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; birket, birker 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
birket
ubestemt form flertall
birker
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[birk]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
jus, om eldre forhold
område, distrikt for domsmyndighet (i Danmark og Norge)