biring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; biringen, biringer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
biringen
ubestemt form flertall
biringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bi:`riŋ]
ETYMOLOGI
avledet av stedsnavnet Biri med
suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
person som bor i og/eller er fra Biri i Innlandet fylke
(Oppland)