Det Norske Akademis Ordbok

biograf

biograf 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; biografen, biografer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
biografen
ubestemt form flertall
biografer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[biogra:´f]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av bio- og -graf; i denne betydningen innført i 1893 av den franske oppfinneren og filmteknikkpioneren Georges Demenÿ (1850–1917)
BETYDNING OG BRUK
1 
forfatter av en biografi
 | jf. biografist
SITATER
  • min biograf, docenten dr. Valfrid Vasenius i Helsingfors
     (Henrik Ibsen Samlede verker XVII 494)
  • både biografer og bekjente har kalt den modne Hemingway for en alkoholisert skrytepave
     (Tove Nilsen Skrivefest LBK 2005)
  • biografen tegner et bilde av en mann med mange lag, mye ironi og et kontaktnett uten sammenligning
     (Dagsavisen 23.04.2014/29)
  • i 89 prosent av tilfellene der vi har å gjøre med mannlige biografer, er den biograferte også en mann
     (Helene Uri Hvem sa hva? 252 2018)
  • [kronprinsesse] Märtha behaget presidenten. Hun var, ifølge en av Eleanor Roosevelts biografer, «kvikk, flørtende og sjarmerende»
     (Tore Rem Olav V. Krigeren 243 2021)
  • [kong Olav] hadde, helt på tampen av livet, gitt informasjonen han ønsket, til to utvalgte biografer
     (Tore Rem Olav V. Ensom majestet 569 2022)
2 
foreldet eller arkaiserende
 kino
 | jf. biografteater, kinematograf
SITATER
  • taleren var … av den opfatning at en ny biograf vilde berøve kommunen 20.000 kr.
     (Vestopland 28.09.1923/2)
  • de skal gå sammen på biografen i morgen
     (Karsten Alnæs Trollbyen 45 1992)