Det Norske Akademis Ordbok

bindingsverk

bindingsverk 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
bygningsfag
 veggkonstruksjon med rammeverk av tre, tradisjonelt fylt med murverk eller leire, nå med isolasjonsmatter
 | jf. binde, reisverk
SITAT
  • [bygningene av torv] ble erstattet av hus i bindingsverk og stein
     (Karsten Alnæs Historien om Europa 2 LBK 2004)